Gravferden

 
Når noen av våre nærmeste dør oppleves det for de fleste av oss som vondt og vanskelig. Mange følelse og tanker strømmer gjennom oss: sorg, smerte og savn men også takknemlighet og gode minner.

Samtidig med at vi opplever alle disse følelsene og tankene er det mye praktisk arbeid som må gjøres. De pårørende må ta stilling til mange spørsmål og ta en del valg i forbindelse med en gravferd. Hvis avdøde selv hadde egne ønsker blir disse som oftest tatt hensyn til, hvis ikke avdøde hadde egne ønsker er det de pårørende som må ta disse valgene.

Det første en må avgjøre er hvilken type seremoni en ønsker. Det er ofte avgjørende hvilket trossamfunn/kirkesamfunn avdøde selv var medlem i. For eksempel statskirkelig, humanetisk eller annen type gravferd. Pårørende må også ta stilling til om det skal være begravelse eller kremasjon.

Seremonien inneholder som oftest musikkspill, solosang, fellessang, minnetale, skriftlesning og andakt. En begravelse avsluttes ute ved graven der jordpåkastelsen foretas.

Ved en kremasjon foregår hele seremonien inne. Kort tid etter seremonien foretas selve kremasjonen og asken blir deretter lagt i en forseglet urne og er da klar for nedsettelse. De pårørende kan, etter avtale, være tilstede ved urnenedsettelsen hvis de ønsker det.

Fredningstiden for kister og urner er som hovedregel 25 år. Graven kan etter fredningstidens utløp festes på nytt mot en avgift til kommunen.